Foto: Jørgen Gomnæs, Det kongelige hoff
Norges dronning fra 1991 til 2026
Dronning Sonja
Født 4. juli 1937
Sonja Haraldsen fra Vinderen i Oslo ble Norges dronning i 1991, den første på 53 år. Fra bryllupet i 1968 til kong Harald døde i 2026 var hun landets førstedame i 58 år.
• Oppvekst på Vinderen
Sonja Haraldsen ble født i Oslo 4. juli 1937. Hun vokste opp i Tuengen allé på Vinderen med foreldrene Dagny (1898 til 1994) og Karl August Haraldsen (1889 til 1959). Faren var kjøpmann.
Sonja Haraldsen, 1937. Foto: Sturlason, De kongelige samlinger
Sonja Haraldsen, 1941. Foto: Sturlason, De kongelige samlinger
• Sydame og cand.mag.
Hun begynte på Roll og Ihlens skole i 1944 og fortsatte på Slemdal skole, der hun gikk ut i 1951. Realskoleeksamen tok hun ved Ris skole i 1954.
Sonja Haraldsen, 1953. Foto: G. Sjøwall, De kongelige samlinger
Deretter lærte hun kjole- og draktsøm ved Oslo yrkesskole i 1954 og 1955. Så reiste hun til Sveits og tok eksamen ved l'École Professionnelle de jeunes Filles i Lausanne i 1957, noe som tilsvarer et svennebrev. Der lærte hun også samfunnsfag, regnskap og motetegning. Ifølge Store norske leksikon studerte hun også språk i Cambridge i England og jobbet en tid i farens forretning.
Sonja Haraldsen i selvsydd kjole i Tuengen allé, 1955. Foto: Privat
I 1961 tok hun artium som privatist på engelsklinjen ved Bjørknes privatskole. Ved Universitetet i Oslo tok hun mellomfag i engelsk i 1964, mellomfag i fransk i 1967 og grunnfag i kunsthistorie i 1971. Da fikk hun tittelen cand.mag. Hun er også autorisert skiinstruktør.
• De ni årene
Sonja Haraldsen ble kjent med daværende kronprins Harald sommeren 1959. Det skulle gå ni år før de fikk gifte seg. Grunnen var at kronprinsen ville gifte seg med en kvinne av folket, ikke en prinsesse eller adelskvinne fra et av Europas kongehus. Det var et brudd med gamle tradisjoner, og mange politikere fryktet at det kunne true monarkiet.
Sonja Haraldsen utenfor Tuengen allé. Foto: De kongelige samlinger
Kong Olav sto i en vanskelig situasjon. Ifølge Store norske leksikon sa kronprinsen til faren i 1967 at han ville forbli ugift hvis han ikke fikk gifte seg med Sonja. Før kongen ga sitt ja, spurte han regjeringen til statsminister Per Borten og lederne for partiene på Stortinget om råd.
Forlovelsen ble kunngjort 19. mars 1968. Stortingspresident Bernt Ingvaldsen leste opp et brev fra kong Olav, der kongen ga sitt samtykke til at kronprinsen forlovet seg med «frøken Sonja Haraldsen». Så snart nyheten var kjent, ble det flagget fra alle offentlige bygninger.
Forlovelsen ble offentliggjort 19. mars 1968. Foto: NTB arkiv
Forlovelsen satte i gang en debatt om monarkiets framtid i Norge, men motstanden var langt mindre enn mange hadde fryktet. Kronprinsesse Sonja ble godtatt av folket fra første stund.
Med kamera under OL i Mexico i 1968. Foto: Rolf Arne Odiin / NTB
• Bryllupet i 1968
Bryllupet sto i Oslo domkirke klokken 17 den 29. august 1968. Byen var pyntet med flagg og blomster, og nesten 3000 soldater sto langs ruten fra Slottet til domkirken. Rundt 850 gjester var invitert, og kirken var pyntet med mer enn 2500 blomster.
Kong Olav førte bruden til alters, og biskop Fritjov Birkeli i Oslo viet paret. Da de kom ut av kirken, ble det skutt dobbel kongesalutt, to ganger 21 skudd, fra Akershus festning. Bryllupet ble feiret i tre dager.
Kong Olav og Sonja Haraldsen før vielsen. Foto: NTB arkiv
Kronprinsparet kjører fra Oslo domkirke til Slottet i åpen bil etter vielsen i 1968. Foto: Vidar Knai / NTB
• Kronprinsesse i 23 år
Etter bryllupet overtok kronprinsesse Sonja etter prinsesse Astrid som Norges førstedame. Ifølge Store norske leksikon var det ikke lett å finne sin plass ved hoffet, som den gangen var organisert nærmest som en militær avdeling. Det tok mange år før hun fikk sitt eget kontor og sin egen sekretær på Slottet.
Kronprinsesse Sonja, 1969. Foto: Erik Thorberg / NTB
Kronprinsparet fikk et særlig ansvar for å fremme norsk næringsliv og kultur på reiser i utlandet, og de planla turer til alle deler av landet. Barna vokste opp på Skaugum i Asker, og foreldrene ville at de skulle få en så vanlig barndom som mulig, skjermet for pressen.
Hun engasjerte seg tidlig for mennesker på flukt. I 1974 satt hun i aksjonskomiteen for den aller første TV-aksjonen, som gikk til Det Norske Flyktningeråd. Hun åpnet aksjonen på Utsira, og hun var med på en ny innsamling for flyktninger i 1979.
Kronprinsesse Sonja åpner den aller første TV-aksjonen på Utsira i 1974. Foto: Vidar Knai / NTB
• Norges første dronning på 53 år
Da kong Olav V døde på Kongsseteren 17. januar 1991, ble Harald og Sonja Norges nye kongepar. Hun ble landets første dronning på 53 år. Den forrige var dronning Maud, som døde i 1938.
Den 21. januar ledsaget hun kong Harald da han avla ed til Grunnloven i Stortinget. For første gang på 69 år var en dronning til stede i stortingssalen. Siden fulgte hun kongen hver høst når han åpnet Stortinget.
Etter eget ønske ble kongeparet signet i Nidarosdomen i Trondheim 23. juni 1991. Kong Harald var opptatt av at dronningen også måtte være med i seremonien. Biskop Finn Wagle la hånden på hodet hennes og ba blant annet: «La hennes virke være til støtte for Kongens gjerning.»
Signingen i Nidarosdomen 23. juni 1991. Foto: Knut Falch / NTB
Signingen ble fulgt av en ti dager lang reise gjennom Sør-Norge, der kongeparet seilte langs kysten tilbake til Oslo med kongeskipet. Året etter reiste kongefamilien i 22 dager gjennom de fire nordligste fylkene. Skikken med en lang reise rundt i landet går tilbake til middelalderen, da nye konger lot seg hylle på tingene rundt om i riket.
• Dronningen som moderniserte Slottet
Ifølge Store norske leksikon gjorde dronning Sonja kongehuset mer åpent og tilgjengelig. Hun innførte moderne arbeidsmåter på Slottet, med faste møter og grundig planlegging. Fra 1993 ledet hun den store oppussingen av Slottet i Oslo, et arbeid leksikonet beskriver som godt styrt og med et imponerende resultat.
Hun har også vært opptatt av at folk skal kunne se Slottet og de kongelige eiendommene, med omvisninger på Slottet, på Oscarshall og i Dronning Sonja KunstStall.
Som førstedame fulgte hun kong Harald på statsbesøk i utlandet og var vertinne når utenlandske statsoverhoder kom til Norge. Hvert år reiste kongeparet også rundt i et fylke og besøkte flere kommuner. Statsbesøket i Jordan i 2020 var kongeparets 50. statsbesøk til utlandet.
Kongeparet i oldtidsbyen Petra under statsbesøket i Jordan i 2020. Foto: Heiko Junge / NTB
• Familien
Kong Harald og dronning Sonja fikk to barn: prinsesse Märtha Louise, født 22. september 1971, og prins Haakon, født 20. juli 1973. De fikk seks barnebarn.
Kongeparet ble besteforeldre allerede i 2001, da Mette-Marit kom inn i familien sammen med sønnen Marius Borg Høiby. Prinsesse Ingrid Alexandra ble født i 2004 og prins Sverre Magnus i 2005. Prinsesse Märtha Louise har tre døtre fra sitt første ekteskap: Maud Angelica, født i 2003, Leah Isadora i 2005 og Emma Tallulah i 2008. I 2024 giftet Märtha Louise seg med amerikanske Durek Verrett.
Kongeparet omgitt av familien ved gullbryllupet i 2018. Foto: Heiko Junge / NTB
• Et hjerte for de som trenger det
Dronningen var visepresident i Norges Røde Kors fra 1987 til 1990, og i 1982 fikk hun Nansen-medaljen av FNs høykommissær for flyktninger for innsatsen sin. I 2010 reiste hun til flyktningleiren Dadaab i Kenya i forbindelse med TV-aksjonen for Flyktninghjelpen, og i jubileumsåret 2024 var hun beskytter for TV-aksjonen.
Dronningen i flyktningleiren Dadaab i Kenya i 2010. Foto: Erlend Aas / NTB
Før jul har hun i mange år hatt som tradisjon å besøke steder som hjelper barn, utsatte kvinner, eldre, bostedsløse og rusavhengige. Hun har vært særlig opptatt av innvandrerkvinners situasjon i Norge, og var i mange år beskytter for MIRA-senteret, et ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn.
Skole og utdanning ligger henne også nært. I 2005 tok hun initiativet til Dronning Sonjas skolepris, som deles ut hvert annet år til en skole som er flink til å inkludere alle elever. Fram til 2023 delte hun selv ut prisen på vinnerskolen, før kronprins Haakon overtok.
• Kunsten
Dronning Sonja har samlet kunst siden hun var ung, og hun har et åpent sinn for nye uttrykk. Hun viste fram samlingen sin på Henie Onstad Kunstsenter i 2001, og i 2012 hadde hun en ny utstilling der, med både egne verk, deler av samlingen og seks portretter av henne som Andy Warhol laget i 1982. Hun har også skrevet bøkene «Impulser. Portrett av en samler» (2000) og «Klangbunn» (2002).
Hun har selv laget grafikk og keramikk og stilt ut både i Norge og i utlandet. I 2011 opprettet hun et kunstnerstipend sammen med kunstnerne Kjell Nupen, Ørnulf Opdahl og Ole Larsen. Fra 2014 ble det internasjonalt under navnet Queen Sonja Print Award, så vidt man kjenner til den største prisen som finnes innen trykkekunst.
De fire som startet Queen Sonja Print Award: Ole Larsen, dronning Sonja, Kjell Nupen og Ørnulf Opdahl. Foto: Rolf M. Aagaard, Det kongelige hoff
På 80-årsdagen 4. juli 2017 åpnet hun Dronning Sonja KunstStall på Slottet, åtte måneder etter at kong Harald overrasket henne med slottsstallen i bursdagsgave. Hun har også vært beskytter for Fortidsminneforeningen, og i 2015 fikk hun Norsk kulturarvs ærespris for arbeidet med å ta vare på gamle bygninger og tradisjonshåndverk.
• Musikken
Musikk er en annen stor interesse. I 1988 startet hun en internasjonal musikkonkurranse i Oslo. De to første gangene var den for pianister, siden har den vært for unge operasangere. I dag heter den Dronning Sonja Sangkonkurranse og holdes hvert annet år, og dronningen deler selv ut prisen til vinnerne.
Dronningen deler ut førsteprisen i Dronning Sonja Sangkonkurranse 2023 til Jasmin White fra USA. Foto: Per Ole Hagen, QSSC
Hun har også vært beskytter for blant andre Den Norske Opera & Ballett, Oslo-Filharmonien, Oslo Kammermusikkfestival og Festspillene i Elverum.
• Turdronningen
Interessen for natur og friluftsliv er godt kjent. Det finnes knapt et sted i landet hun ikke har satt sin fot, flere turstier har fått navn etter henne, og hun er æresmedlem i Den Norske Turistforening. I mange år har hun gått på lange fotturer rundt i landet, ofte sammen med dronning Margrethe av Danmark.
Klar for fottur til Grunnfarnes på Senja. Foto: Privat, Det kongelige hoff
Hun er også en dyktig seiler. Ifølge Store norske leksikon vant hun norgesmesterskapet i H-båt i 1985.
På fottur over Matmora og Delpen i Lofoten. Foto: Privat, Det kongelige hoff
På 80-årsdagen i 2017 ble en statue av henne, laget av billedhuggeren Kirsten Kokkin, avduket i Slottsparken. Den viser dronningen sittende på en stein med tursekken, og har fått navnet Turdronningen.
Statuen av dronning Sonja, kalt Turdronningen. Foto: Liv Osmundsen, Det kongelige hoff
• Dronning i 35 år
Dronning Sonja var Norges dronning fram til kong Harald døde 28. august 2026, da kong Haakon VIII og dronning Mette-Marit overtok. Hun hadde da vært dronning i 35 år og landets førstedame i 58 år, siden bryllupet i 1968. Hun er fortsatt en aktiv representant for kongehuset og har egne offisielle oppdrag.
Ved tronskiftet falt de faste kongelige beskytterskapene bort, slik skikken er. Organisasjonene hun var beskytter for, kan søke om nytt beskytterskap innen 1. februar 2027.
• Dronning, men ikke lenger «Hennes Majestet»
Etter tronskiftet beholdt hun tittelen dronning, og hun heter nå dronning Sonja. Tiltaleformen «Hennes Majestet Dronningen» brukes i dag om dronning Mette-Marit. Ifølge Store norske leksikon har Sonja ikke formelt tittelen enkedronning, selv om hun er den første norske dronningen siden 1905 som har mistet ektefellen sin mens han var konge.
I pressemeldingen om prinsesse Astrids begravelse i september 2026 omtalte Slottet henne som «kongemoren». Ordet vakte oppmerksomhet, for ifølge Dagbladet har betegnelsen ikke vært brukt i Norge siden middelalderen. Kongehusekspert Trond Norén Isaksen mente ordet var feil, siden det etter ordlyden betyr en konge som er mor. På kongehusets egne sider heter hun fortsatt dronning Sonja.