Last ned RoyMob-appen App Store
RoyMob
🇳🇴Norsk 🇬🇧English
«Ingen salutt for dem»: Willem-Alexander minnet slavene på Sint Eustatius

Foto: ANP

Det nederlandske kongehus

«Ingen salutt for dem»: Willem-Alexander minnet slavene på Sint Eustatius

For 250 år siden ble Sint Eustatius det første stedet som hilste USA med kanonskudd. På jubileet snakket kong Willem-Alexander også om slavene som kom til øya, og om at hans egen slekt støttet slaveriet.

Kong Willem-Alexander har vært på Sint Eustatius i Karibia for å markere at det mandag var nøyaktig 250 år siden «The First Salute». Den 16. november 1776 svarte kanonene på Fort Oranje på saluttskuddene fra det amerikanske krigsskipet Andrew Doria. Det regnes som første gang et annet land anerkjente det nye USA. I talen sin snakket kongen også om slaveriet på øya, og om at hans egen slekt støttet det.

Kongen landet på F.D. Roosevelt Airport søndag ettermiddag. Brannvesenet tok imot flyet med en æresbue av vann, og på bakken ventet øyas guvernør, Alida Francis. Statsminister Rob Jetten skulle egentlig vært med, men meldte avbud på grunn av den politiske situasjonen i Nederland.

Utenfor terminalen var det fest. En gruppe fra Mega D Youth Foundation danset for kongen, mens sangerinnen Amaralysha Henry sang.

Droner over fortet

Om kvelden dro kongen til Fort Oranje, det gamle fortet der saluttskuddene ble avfyrt i 1776. Der fikk han se et lys- og lydshow om øyas historie, og sangerinnen Shirma Rouse opptrådte.

Hundrevis av droner tegnet bilder på himmelen over fortet. Ifølge nyhetsbyrået ANP formet de blant annet det amerikanske skipet fra 1776 og en slave som bryter lenkene sine. Showet sluttet med Sint Eustatius sitt flagg, og etterpå ble øyas flagg heist og nasjonalsangen sunget. Kvelden endte med middag på Knippenga Estate sammen med folk fra lokalsamfunnet.

Statia Day

Mandag er Statia Day, øyas egen nasjonaldag. Statia er kallenavnet på Sint Eustatius. Etter at flaggene var heist og nasjonalsangene sunget, holdt guvernør Francis en velkomsttale. Så var det kongens tur.

Kongen fortalte at øya ikke bare hilste USA med kanonskudd. Som frihavn var Sint Eustatius med på å gjøre den amerikanske revolusjonen mulig, fordi våpen, krutt, klær og medisiner ble fraktet til opprørerne derfra. Han sa også at Nederland og USA alltid vil stå skulder ved skulder om sikkerhet, frihet og økonomisk utvikling, selv om de ikke alltid er enige.

«Ingen salutt for dem»

Deretter snakket han om den andre historien til øya. På 1600- og 1700-tallet ble mange tusen mennesker fra Vest-Afrika fraktet hit. Reisen tok to måneder, og de lå stuet sammen i lasterommet med ikke mer enn to kvadratmeter hver. «For dem ingen salutt ved ankomst», sa kongen. De ble satt til å jobbe på sukkerplantasjene eller som bærere på kaia, eller solgt videre til andre øyer.

Kongen viste også til undersøkelsen han selv ba om, og som historikeren Gert Oostindie la fram i oktober. Den viser at stattholdere og konger i Huset Oranje-Nassau i flere hundre år aktivt støttet kolonialismen og slaveriet. Han gjentok det han sa i Leiden da undersøkelsen kom: at det berører ham, og at han føler seg knyttet til alle som fortsatt merker virkningene av slaveriet.

En salutt til folket

Det viktigste, sa kongen, er historien om hvor seige folk på Statia er. Han sa rett ut at livet på den lille øya ikke er lett: maten er dyr, det er få jobber og helsetilbudet er begrenset. Likevel mener seks av ti innbyggere at livet har blitt bedre de siste fem årene, ifølge det nederlandske statistikkbyrået, og i snitt gir de lykken sin karakteren 8,5 av 10. «Derfor vil jeg i dag, 250 år etter The First Salute, også gi en salutt til folket på Statia», sa han.

Kongen roste også Mega D Youth Foundation, som jobber for ungdom på øya og som vant prisen Appeltje van Oranje i oktober. Han avsluttet med noen linjer fra en kjent sang fra øya og ordene «Å kjenne Statia er å elske Statia».

Etter seremonien syklet kongen en kulturminnerute rundt på øya. Ifølge programmet skulle han også åpne Museum Fort Oranje, som forteller øyas historie sett fra slavenes side, og se på prosjekter som skal gi bedre boliger og helsetilbud på øya.

Flere saker om Nederland