Kong Haralds sarkofag er på plass i mausoleet
Foto: Ola Vatn, Det kongelige hoff
Kong Harald Vs siste hvilested er i Det kongelige mausoleum på Akershus slott. Sarkofagen er formet som et fartøy, inspirert av kongens forhold til havet, og er laget av olivinstein fra Sunnmøre. På lokket er de norske regaliene gjengitt i bronse.
Kong Harald Vs siste hvilested er i Det kongelige mausoleum på Akershus slott. En tredje sarkofag er nå på plass, ved siden av sarkofagene til kong Olav og kronprinsesse Märtha og til kong Haakon VII og dronning Maud.
Kong Haralds sarkofag i Det kongelige mausoleum. Foto: Ola Vatn, Det kongelige hoff
De tre sarkofagene i Det kongelige mausoleum. Foto: Øivind Möller Bakken, Det kongelige hoff
• Formet som et fartøy
Den nye sarkofagen er utformet som et fartøy med avrundet bunn, inspirert av kong Haralds nære forhold til havet. Skroget beskytter det som er om bord og bærer det trygt videre.
Motivet trekker også en linje bakover i historien, mot tidligere tiders skipsbegravelser, der skipet fraktet den døde på en siste reise til et annet rike.
• Stein fra Sunnmøre
Materialet er olivinstein, en bergart som er dannet i jordens indre og presset fram av de samme kreftene som har formet Norge.
På samme måte som kong Haralds liv på havet har dronning Sonjas forhold til norsk natur vært en viktig inspirasjon i utformingen. Hun har gått utallige turer i norsk natur, til fots og på ski over hele landet. Derfor falt valget på norsk stein, og det ble hentet stein fra Sunnmøre, et område dronningen har vandret mye i og kjenner svært godt.
Den grønnlige olivinsteinen kan ta opp og binde CO2. Det har formgiverne vektlagt som et symbol på kongeparets kjærlighet til naturen og omsorg for kommende generasjoner.
Sarkofagen fører dermed sammen det som har vært viktig for hver av dem, i et felles hvilested.
• Regaliene på lokket
På lokket finnes symboler på de norske regaliene: kongekronen, rikseplet, septeret og rikssverdet. Ved fotenden er kongevåpenet gjengitt.
Den norske kongekronen, rikssverdet, kongesepteret og rikseplet er gjengitt på lokket. Foto: Øivind Möller Bakken, Det kongelige hoff
Kongevåpenet er støpt i bronse og gjengitt i sarkofagens fotende. Foto: Øivind Möller Bakken, Det kongelige hoff
Ornamentene ligger delvis nedsenket i steinen. Symbolene er håndlagde og støpt i bronse.
• Den grønne edelstenen
I de to kronene er den grønne edelstenen peridot innfelt. Peridot finnes også på bøylene i selve kongekronen.
En peridot pryder kronen i sarkofagens kongevåpen. Foto: Øivind Möller Bakken, Det kongelige hoff
Olivinsteinen har grønne toner og fine årer, og har fått navnet sitt fra den olivengrønne fargen. Den består i hovedsak av mineralet olivin, og peridot er den grønne og klare smykkesteinsvarianten av det samme mineralet.
Steinen ble dannet dypt under jordoverflaten og løftet opp av tektoniske krefter for om lag 400 millioner år siden. Erosjonen brakte den til slutt helt fram i dagen. Steinen i sarkofagen er dermed skapt av de samme geologiske kreftene som har formet fjellene, fjordene og landskapet omkring oss.
• Bokstavene i gull
Hver bokstav er skåret ut i messing, gullbelagt og delvis nedsenket i overflaten. Foto: Ola Vatn, Det kongelige hoff
Hver bokstav i teksten er skåret ut i messing og gullbelagt. Skrifttypen er Futura, som ble skapt av Paul Renner på 1920-tallet.