Stiftsgården

Stiftsgården i Trondheim er Nordens største trepalé og Kongens offisielle residens i Trondheim. Med sine 140 rom fordelt på 4000 kvadratmeter er det en av de største trebygningene i Nord-Europa, og et hovedverk i norsk arkitekturhistorie.

Bygningen ble oppført i 1774-1778 for geheimerådinne Cecilie Christine Schøller, en av Trondheims rikeste kvinner. Arkitekten er ukjent, men paleet gjenspeiler overgangen fra rokokko til nyklassisisme. Fasaden har nyklassisismens enkle, disiplinerte linjer, mens detaljene er i rokokkostil. Bygningen består av en hovedfløy og to sidefløyer, bygd i laftet tømmer kledd med utvendig panel.

I 1800 solgte familien Schøller paleet til staten på grunn av økonomiske problemer. Bygningen ble deretter brukt av stiftsoverretten og som embetsbolig for stiftsamtmannen. I 1906 ble Stiftsgården offisielt valgt som kongelig residens i Trondheim.

Stiftsgården har vært sentrum for noen av de viktigste begivenhetene i norsk historie, inkludert kroningene i 1818, 1860, 1873 og 1906, samt kongevelsignelsene av Kong Olav V i 1958 og Kong Harald V i 1991. Når bygningen ikke benyttes av kongehuset, er selskapsrommene åpne for publikum med guidede omvisninger.