Bygdøy kongsgård

Bygdøy kongsgård er Kongeparets sommerresidens og den eiendommen i Norge som har vært lengst i kongelig bruk – nesten 700 år. Gården ligger vakkert til på Bygdøy-halvøya i Oslo, omgitt av store parkområder og historiske hager.

Gårdens kongelige historie startet i 1305, da kong Håkon V Magnusson ga eiendommen i morgengave til sin dronning Eufemia av Rügen. Den nåværende hovedbygningen ble oppført i 1733 av stattholder Christian Rantzau som sommerresidens. Det var her Kong Christian Frederik mottok stortingsdeputasjonen som overbrakte abdikasjonserklæringen den 10. oktober 1814.

Etter unionsoppløsningen i 1905 tok Kong Haakon VII og Dronning Maud kongsgården i bruk som sommerbolig. Kongeparet pleide å flytte ut til Bygdøy rett etter 17. mai og bli der til ut på høsten. Dronning Maud la stor kjærlighet i hagen og utviklet den etter engelske forbilder.

Kong Olav V brukte kongsgården som sommerbolig fram til 1991. Etter en omfattende restaurering fra 2004 til 2007, tok Kong Harald og Dronning Sonja Bygdøy kongsgård i bruk igjen. I dag er kongsgården Kongeparets hjem i sommerhalvåret, og området rundt er åpent for publikum.