Prinsesse Astrid, fru Ferner

• Født mens Skaugum ble bygget opp igjen

Astrid ble født 12. februar 1932 som datter av kronprins Olav og kronprinsesse Märtha. Skaugum var under oppussing etter brannen i 1930, og hun kom derfor til verden på Solbakken ved Skøyen i Oslo.

I et ekstraordinært statsråd kunngjorde kong Haakon VII at den lille prinsessen skulle hete Astrid Maud Ingeborg. Navnene kom fra tanten, dronning Astrid av Belgia, og fra de to bestemødrene, dronning Maud og prinsesse Ingeborg. Prinsesse Astrid var ikke arveberettiget til tronen.

Prinsesse Astrid i 1935. Foto: Hermes, De kongelige samlinger

I 1934 kunne familien flytte tilbake til Skaugum, og der vokste hun opp i landlige omgivelser sammen med storesøsteren Ragnhild og lillebroren Harald.

• Fem krigsår i USA

Prinsesse Astrid var ni år gammel da Tyskland gikk til angrep på Norge 9. april 1940. Kongefamilien og regjeringen flyktet nordover med tog for ikke å bli tatt til fange. Samme natt tok kronprinsesse Märtha og barna seg over grensen til Sverige, og 12. august reiste de videre til USA etter invitasjon fra president Franklin D. Roosevelt.

De neste fem årene bodde de på Pook's Hill utenfor Washington. Kronprinsesse Märtha arbeidet utrettelig for norske interesser, og barna bidro på sin måte.

Prins Harald, prinsesse Ragnhild og prinsesse Astrid i marineuniformer. Foto: Underwood & Underwood, De kongelige samlinger Kronprinsesse Märtha og barna skriver julekort. Foto: De kongelige samlinger Familien samlet ved pianoet på Pook’s Hill. Foto: Kari Berggrav, De kongelige samlinger

Den 7. juni 1945 kunne familien endelig vende hjem. På Honnørbrygga i Oslo sto tusener og ventet.

• Oxford, keramikk og kjolesøm

Den første skolegangen fikk hun hjemme på Skaugum, men etter krigen begynte hun på Nissen Pikeskole. Hun tok artium i 1950 og studerte deretter sosialøkonomi og politisk historie i Oxford i to år.

Prinsesse Astrid som konfirmant i 1948. Foto: S. A. Sturlason, De kongelige samlinger Med studenterlue i 1950. Foto: E. Rude, De kongelige samlinger

Senere lærte hun kjolesøm på Märthaskolen og matlaging på Lolly Ræstads husholdningsskole. Interessen for kunsthåndverk tok hun også videre, og hun gikk i lære ved Halvor Sandøs keramikkverksted på Røa.

Prinsesse Astrid sammen med lærer Lolly Ræstad på husholdningsskolen i 1955. Foto: Nordby og Svensson / NTB

• Norges førstedame som 22-åring

Da kronprinsesse Märtha døde i 1954, ble prinsesse Astrid Norges førstedame, bare 22 år gammel. Hun fylte rollen i fjorten år, fram til kronprinsesse Sonja overtok i 1968.

Ved skrivebordet på Skaugum i 1954. Foto: S. A. Sturlason, De kongelige samlinger

I disse årene representerte hun kongehuset og Norge både hjemme og i utlandet, ofte ved siden av faren, som ble konge i 1957. Hun var vertinne på Slottet når utenlandske statsoverhoder kom på besøk, og hun fulgte ham på reiser rundt i landet.

Prinsesse Astrid begynte i offisielt virke under bestefaren kong Haakon VII, fortsatte under faren kong Olav V og deretter under broren kong Harald V. På offisielle portretter bar hun tre portrettnåler, én for hver av kongene hun hadde tjent.

Samtidig fikk hun ansvaret for å lede Kronprinsesse Märthas Minnefond, et verv som sto sentralt i arbeidet hennes livet ut.

Prinsesse Astrid i 1958. Foto: S. A. Sturlason, De kongelige samlinger

• Prinsesse Astrid, fru Ferner

I november 1960 ble forlovelsen med Johan Martin Ferner annonsert, og 12. januar 1961 giftet de seg i Asker kirke. Kong Olav bestemte at datteren skulle tituleres Prinsesse Astrid, fru Ferner.

Ferner var forretningsmann og seiler, og hadde vært gift tidligere. Ved giftermålet ga prinsessen avkall på tittelen Kongelig Høyhet og på den årlige apanasjen på 50 000 kroner.

Forlovelsen ble annonsert i november 1960. Foto: Jan Stage / NTB Bryllupet i Asker kirke 12. januar 1961. Foto: Stage / NTB

Ekteparet fikk fem barn: Cathrine i 1962, Benedikte i 1963, Alexander i 1965, Elisabeth i 1969 og Carl-Christian i 1972. Johan Martin Ferner døde 24. januar 2015.

Den 22. juli 1962 kom parets første barn, Cathrine, til verden. Foto: NTB / Scanpix

• Tolv beskytterskap

Prinsesse Astrid hadde tolv beskytterskap, og flere av dem fulgte henne gjennom nesten hele det offisielle livet. Norske Kvinners Sanitetsforening sto under hennes beskytterskap helt fra 1954, i 72 år, og hun var også beskytter for Dysleksi Norge. Dissimilis lå hjertet hennes nær.

Kronprinsesse Märthas Minnefond, som hun overtok ansvaret for samme år som moren døde, ledet hun som styreleder helt fram til det siste.

• Trofast i Holmenkollen

Prinsesse Astrid var glødende opptatt av idrett, og fulgte den både offisielt og privat. Hun var en trofast gjest i Holmenkollen og bar Holmenkollmedaljen. I anledning 80-årsdagen i 2012 fikk hun Skiforeningens Birkebeinerplakett for støtten sin til skisporten.

Under Raw Air-turneringen i Holmenkollen. Foto: Liv Anette Luane, Det kongelige hoff

• Hundene

Prinsessen var sjelden å se uten hunden sin. Hunder fulgte henne gjennom hele livet, og den første fikk hun av foreldrene på toårsdagen. Både Wilma og forgjengeren Tarzan var omplasseringshunder.

Prinsesse Astrid med hunden Tarzan i desember 2021. Foto: Sven Gj. Gjeruldsen, Det kongelige hoff

«Hvis en hund ikke har det godt der den bor, så er det fint å kunne gi den et godt liv», sa hun i et intervju med NRK i anledning 93-årsdagen.

• På jobb for Norge livet gjennom

Prinsesse Astrid fortsatte å representere kongehuset så lenge hun levde. I 2025 gjennomførte hun 17 offisielle oppdrag, og 94-årsdagen sin 12. februar 2026 tilbrakte hun på jobb. Da var hun med svigerinnen dronning Sonja på åpningen av årets utstilling i Dronning Sonja KunstStall ved Slottet, der dronningen hyllet henne som «den eldste prinsessen i verden».

Det siste offisielle oppdraget hennes ble 12. mai 2026, da hun markerte 100-årsjubileet til Blindern og Vinderen Sanitetsforening.

Prinsesse Astrid sovnet inn 11. september 2026, 94 år gammel, to uker etter at lillebroren kong Harald V gikk bort. Hun var den siste gjenlevende av barna til kong Olav og kronprinsesse Märtha.

I minneordene sine skrev kong Haakon at tanten gjennom et langt liv representerte kongehuset på en varm og pliktoppfyllende måte, og at hun i gjerningen sin alltid var særlig opptatt av omsorg og inkludering for de mest utsatte i samfunnet. Hun var svært lojal og utførte alltid oppgavene sine med engasjement, tilstedeværelse og et smittende humør, skrev han, og la til at familien lærte mye av henne, og at hun ikke var redd for å si fra.